20 dager på et ganske stort hav

Da  har vi endelig satt føttene på tørt land igjen. Nærmere bestemt på Barbados, den ytterste av de karibiske øyene. Vi har nå seilt ca 2800 nm fra Tenerife og brukt 20 døgn. I gjennomsnitt har vi hatt en fart på ca 6 knop ( 11-12 km/t) så vi har hatt god tid til å se på naturen rundt oss. Og hav er ikke lenger bare hav. På disse dagene har havet vist seg fra mange forskjellige sider; Kuling og krappe bølger ut fra Tenerife, nesten vindstille og lange dønninger i 4-5 dager,  stødig passatvind med frisk bris i 8-10 dager, kraftige regnbyger(squalls) med sterk vind innimellom og til slutt ble vi "spyttet" ut av Atlanterhavet med stiv kuling og regn det siste døgnet før Barbados.
Når man er så lenge på havet blir man ekstra oppmerksom på endringer fra dagen før når det gjelder bølgehøyde, retning og vind. Gleden når båten øker farten fra puslete 4 knop til over 6,5 knop er ganske stor, og det blir ekstra god stemning om bord.
I tillegg ble vi overrasket av dyrelivet på overfarten. Vi har hatt minst 15 delfinbesøk rundt båten, fått 4 fisk, hatt besøk av flere lekelystne vågehvaler, møtt ensomme sjøfugler( lirer, havsuler og havhester), på jakt  mellom bølgetoppene og plukket 50-60 uheldige flygefisker fra båtdekket. På rolige dager har vi sett tropiske fisk svømme rundt båten, som  har fungert som skjul for småfisk.
Vågehvalene må nevnes spesielt, siden det var den sterkeste opplevelsen. Det var Emil som oppdaget den en formiddag vi satt oppe i cockpiten og spilte kort. Den holdt først 20-30m avstand og surfet i bølgene bak og på siden av båten. Surfing er faktisk ganske presist, for den lå  bare 0,5 m under vannflaten og surfet ned 3-4 m dønninger.  Etter hvert kom den nærmere båten og Hege (som har lest at hvaler ofte angriper seilbåter) måtte beroliges med lovnader om at akkurat denne hvalen ja den var snill. Hvalen begynte mer å mer å oppføre seg som  delfinene vi hadde hatt besøk av tidligere med stilige manøvre under, foran og på sidene av båten. Den snudde seg på ryggen og viste frem den hvite buken. Noen ganger svømte den i overflaten og studerte oss nøye.
Hele showet ble avsluttet med spektakulære hopp der nesten hele hvalen kom opp av vannet før den landet i et skumdrefs.
Om bord i båten tok det etpar dager før vi fikk satt rutiner og nattevakter som passet alle sammen.
Ingen av oss sov særlig den første natta, litt pga dårlig vær og litt pga adrenalinet og spenningen.
Slik forløp etter hvert de fleste dagene om bord i Ghost:
Vi forsynte oss selv med frokost, som oftest frokostblandinger og brødmat. Første felles måltid var lunsj, som ofte bestod i ulike eggevariasjoner( det gikk med over 100 egg), nybakte brød og boller( jepp, det går helt fint å bake om bord), pannekaker(både norske og amerikanske), Toast( guttas favoritt).
Etter lunsj gjorde guttene skolearbeid, og siden alle voksne nå var våkne, byttet vi på å undervise og å sitte vakt i cockpit.
Rett før solnedgang spiste vi middag. siden vi hadde fryser om bord hadde vi mange gode kjøttmiddager underveis. Eskil fikk en ny favoritt med svinekjøtt, burritosmiks, tortillalefser og ris.
I tillegg til de faste måltidene laget vi også vafler, kaker og annet ettermiddagssnacks. På forhånd hadde vi bestemt oss for å¨prøve å lage skikkelig god mat om bord, og det var gledelig at alt fungerte så bra som det gjorde i "byssa"
Eneste uhellet var ei sjokoladekake som kom ut av ovnen som en dønning siden vi hadde glemt å fristille komfyren så den kunne svinge med bølgene. Halvparten av kaka var tynn og tørr, oden andre halvparten var tykk og rå i midten. Alle fikk likevel et lite stykke perfekt sjokoladekake fra "midtpartiet"
Etter middag startet "nattskiftet" Da hadde vi allerede tatt ned dagseilet, en stor spinnaker, og satt opp de trygge "nattseilene" som enkelt kunne rulles inn dersom været skulle bli dårlig utover natta.
Hege tok oftest første nattevakt fra kl 22-02.00, og ble avløst av Elias som måtte ta hundevakta fra kl 02.00-05.30. Han ble grundig kompensert ved at han deretter fikk sove helt til lunsj. Øystein  tok så siste nattevakt frem til det lysnet rundt kl 9.30. Da hadde Hege fått sove ei bra økt, og var klar med nykokt kaffe.
Av andre rutiner kan vi nevne at det var dusjing i ferskvann kun tirsdager og fredager. Vi hadde med 300 l ferskvann til vask, dusj og oppvask, så vi måtte rasjonere og spare kraftig. Etter nøye uttesting fant vi ut at 30 sekunder dusj med ferskvann tilsvarte 2 liter vann, og var tilstrekkelig til å skylle bort såpa og saltvannet som vi brukte til selve vasken.
Til oppvask brukte vi først saltvann, og skylte deretter med ferskvann. Det betyr at vi klarte å bruke kun 300 l på tre uker og faktisk hadde 20-30l igjen ved ankomst. Et lite tankekors at vi bruker omtrent like mye vann på èn dag hjemme.

For å oppsummere turen bruker vi et  litt omskrevet sitat fra Tv serien Rikingen. (kjæresten til Rikingen ble bedt om å kommentere de nye "fordelene")

Turen over Atlanterhavet.. Ja den kan oppsummeres med ett ord " Rimelig fantastisk"

For å berolige skolesjefen...

Film på lugaren

Nå nærmer vi oss.